På havets bunn 2

Dette er yachten vår. En Hansvik 16,5 fot. Nå kunne jeg jo retusjert bildet så det så ut som om båten lå idyllisk til ved kaien eller ute på havet i solnedgangen, men det hadde vært noen mil fra sannheten, og det hadde ikke vært helt snillt. Båten på sjøen i fjor sommer. Vi tar ikke lange turene med den, men koser oss med å tøffe rundt i skjærgården her på Karmøy. Men brått tok glea slutt...

Det hadde seg sånn, at sommeren i fjor ikke akkurat var så veldig bra her vestpå, og for å få båten bort til båtopptrekket, må Mannen ut på det åpne hav. Og med mye vind blir det store bølger, så da må han liksom vente på det rette øyeblikket.
Og det gjorde han. Mannen. Han ventet til oktober. (Der var sikkert noen rette øyeblikk før dette også, men det er jo andre ting det skal klaffe med i tillegg til været liksom)

Det var relativt kaldt, ned mot frysepunktet, men blikkstille og flott på havet. Min kjære bror er alltid behjelpelig når båten skal opp, så han festet båthengeren på bilen, mens Mannen tøffet ut med båten.
Jeg syntes gutta fortjente noe godt og varmt når de kom tilbake, så jeg laget brownies og varm kakao og satte meg for å vente.
Og jeg ventet... og ventet...
Etter langt om lenge ringte telefonen. Det var Mannen. "Har vi forsikring på båten?" spurte han. Jeg lo ganske godt, for dette var en sånn typisk Mannen spøk. "Jada", sa jeg. "Men nå kan dere komme hjem å få varme brownies og kakao"
Men Mannen tullet ikke.

Godt inne i båthavna, klar for å bremse på farten, ville ikke gassen lystre. Den satt bom fast. Mannen fikk lettere panikk og prøvde etter alle kunstens regler å få stoppet båten. Men i steden for å gasse ned, fant motoren ut at den ville gi gass. Gassen hadde rett og slett frosset, så nå levde den sitt eget liv. Veldig spennende, men kanskje ikke inne i en båthavn?
Mannen skjønte at dette ikke var veldig lurt, og med et blikk ut av båten (som nå ga full gass med sine 40 hk) så han at kaien kom veldig fort imot.
Og med et brak braste båten inn i kaien, gjode et hopp, og satte kursen ut i havnebassenget igjen. Der stoppet (heldigvis) motoren. Mannen var både mørbanket å skjelven, men like hel, og kunne konstatere at båten fløt.
Men det var ikke bare Mannen som skalv. Det gjorde den ene luken i benken også. Mannen åpnet den opp og fikk en fontene med saltvann i fanget. Det var hull i båten. Et stooort hull.

Vannet fosset nå inn i båten, og med 50 meter å svømme uten redningsvest  (den lå selvsagt hjemme i garasjen) i iskaldt vann, var det best å bli der han var. Og hva tenker en mann på når båten er i ferd med å synke, og han egentlig ikke kommer seg av flekken?? IPhone`n. IPhonen?? For han tenkte at den kom til å bli ødelagt. Han stod å vurderte om det gikk fint å kaste telefonen de 50 metrene inn til land!?!
Er det mulig?!?

Båten hadde nå kraftig slagside, og den ene ripen lå og duppet i vannoverflaten. Mannen måtte klarte opp på ripen som fremdeles var tørr for ikke å havne i sjøen. Med sine lungers fulle kraft brølte han nå på hjelp (dette hadde vært fryktelig morsomt å oppleve, for Mannen er ellers veldig sindig, og jeg kan ikke fri meg fra tanken at han må ha vært litt av et syn!) Inne på land kom et ektepar med en liten hund. De stopper opp, vurderer situasjonen, og roper tilbake "Trenger du hjelp?"
?????? Trenger du hjelp????? Der står Mannen å klorer seg fast i en synkende båt, og de lurer på om han trenger hjelp?? (Det er nå Mannen tror han er blitt offer for "Skjult kamera" eller "Lurt av Karlsen")

Det er da han forstår at det var fryktelig lurt at han ikke kastet IPhonen inn mot land! Han klarer å ringe sin gode venn Mangor som har en fryktelig rask båt. Mangor som er hjemme å nyter middagen, kaster seg i bilen, og på 3 minutt (!!) er han på plass ved det synkende skipet, og Mannen er i sikkerhet.
De får festet an tau i båten, og i det de trekker den inn mot land, går Yachten til bunns. Det er da Mannen ringer å spør om vi har forsikring.

Det er jeg som er finansminister i Heimen, og som er ansvarlig for alle forsikringer. Jeg var fryktelig fornøyd med meg selv som hadde forsikret båten opp og ned i mente, og ringte straks til forsikringsselskapet for å melde fra om det som hadde skjedd. Å joda. Vi hadde forsikring. God forsikring. Båten var forsikret mot brann, mot tyveri, mot skader på andre båter forårsaket av oss, osv. osv. Men forsikringen dekket ikke båter som havnet på havets bunn.

Så nå har vi fått heist den på land og satt den på båthenger med staget ut mot veien. Nå håper vi bare at noen skal bli fryktelig fristet til å hykke båthengeren på kroken, og stikke av med den. For da er den jo faktisk stjålet, og vi får ny båt på forsikringen :-)

Inntil da tøffer vi rundt i gummibåten til eldstemann med en 5 hk Yamaha. Det er bare plass til 2 om gangen i båten, men vi kan i alle fall si at vi har båt. Vi TRENGER jo ikke si at det er en gummibåt :-)

Med ønsker om en strålende sommer!

Kommentarer

  1. Sent men godt, men jeg kom faktisk over bloggen din nå, og trodde jeg skulle le meg ihjel når jeg leste dette innlegget. Unnskyld altså, for det er jo ikke akkurat noe å le av! MEN det var bare så innmari godt skrevet at jeg levde meg helt inn i det og så alle de komiske situasjonene. Nå er det jo som sagt en stund siden, så jeg håper inderlig, for deres skyld, at hengeren med båten er blitt stjålet. Hvis ikke så tøffer dere vel denne sommeren også uti skjærgården i den andre "store" båten deres. Båt er båt, haha ;)))
    Klem Medusa.

    SvarSlett
    Svar
    1. PS! Legger meg til som følger jeg, så kanskje jeg får høre mer om båten ;))

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg